Ny blogg!

Først vil jeg si tusen takk til alle som har fulgt bloggen min gjennom utvekslingsåret! Jeg har fått så mange hyggelige kommentarer som har motivert meg, og jeg har satt utrolig stor pris på å se at jeg har ivrige lesere som er innom hver dag for nye innlegg!

Å blogge er noe jeg liker utrolig godt da jeg alltid har vært interessert i fotografi, skriving, og å fortelle om ting jeg opplever eller har på hjertet. I tillegg var det en flott mulighet til å skrive en "moderne" dagbok som både jeg og familien kunne se tilbake på da jeg var i Texas. Man skulle kanskje tro jeg ville vokse dette av meg, men jeg tenker ikke at det er umodent eller teit å skrive som 18-åring. Jeg ser på blogging som en flott mulighet til å la sin stemme høres, og så lenge jeg synes det er gøy har jeg lyst til å fortsette!

Nå er jeg 18 år og skal flytte inn i egen leilighet i Halden for å gå siste år på videregående på dramalinje. Dette året blir like spennende som det forrige da jeg bosetter meg  på et nytt sted med nye mennesker. I tillegg bor jeg for første gang alene og skal ta enda et steg videre inn i voksenlivet. Jeg gleder meg masse til et nytt kapittel i livet, og jeg håper dere vil følge meg videre på den nye bloggen!

 

http://rebeccahasselgard.blogg.no/

Reunited


Finally reunited after 11 months! I'm so glad I had my family visit the last week of my stay in Texas


It almost looks fake! Way too hot in San Antonio


Birthday girl!





Sisters :)


Celebrating 4th of July with fireworks

I'm home

Det er veldig veldig rart å være hjemme. Bare det å kjøre hjemover på veier med kun to filer og se ut på jorder er nok å ta inn første dag. Etter å ha reist i over ett døgn møtte jeg pappa på flyplassen tidlig om morgenen, og vi har kost oss sammen hele dagen med god norsk mat og tv-titting da jetlag er absolutt noe jeg merker. Det var virkelig godt å se han igjen, tenk at nå kan jeg se han hver eneste dag! Det å komme hjem til huset derimot var merkelig. Det har liksom ikke helt gått opp for meg at jeg er i Norge ennå. Norge er som et gammelt minne langt bak i hodet som akkurat har begynt å friske opp.

Det var hardt å ta farvel med vertsfamilie og venner, men som vi sa; it's not a goodbye, it's a "I'll see yah later".

West Coast Trip

Da er jeg hjemme igjen i Texas etter to helt fantastiske uker på West Coast Trip! To dager har jeg kun sittet hjemme og gått igjennom flere tusen bilder og pakket ut av koffertene. Dagene fløy av gårde, og det er koselig å nå kunne se på alle minnene og vennene jeg fikk på turen. Nå tilbringer jeg noen dager med vertsfamilien før familien min kommer på besøk på mandag! Det er så mye som skjer, og det er vanskelig å holde følge. Det å vite at jeg skal dra hjem til Norge om to uker er veldig veldig rart, og akkurat nå føler jeg at jeg fortrenger det litt. Alt jeg gleder meg til i dette tidspunkt er å vise familien min det ekte Texas.

Da jeg snart er ferdig med utvekslingsåret er bloggen også straks ferdig. Jeg blir å skrive litt når jeg kommer tilbake i Norge om hvordan det blir å være hjemme igjen, men først vil jeg bare huske å takke alle sammen som har fulgt bloggen min gjennom året! Det har vært fantastisk å se lesertallene hver dag og kommentarene har virkelig motivert meg til å gjøre bloggen min den beste utvekslingsbloggen som er mulig å lage! Tusen takk! Har dere noen siste spørsmål om året er det også å spørre, så vil jeg med glede svare så godt jeg kan.

Utvekslingselever 2013/2014, NÅ ER DET DERES TUR!!

Vi var 52 utvekslingselever fra nesten 20 land som dro på tur sammen, og det var virkelig to av de beste ukene i mitt liv. Bilder må dere selvfølgelig få med dere, så fra 5000 bilder har jeg prøvd å plukke ut noen gode, først fra Phoenix, Arizona;











Off to California!

Det har blitt lite blogging siden sommerferien startet, men det er rett og slett lite fristende når man heller bruker dagene ved bassenget, på stranda eller shopping med venninner. Den siste uka har jeg fått kost meg masse og slappet av, har skikkelig sommerferie og livet er bare herlig! I morgen drar jeg på West Coast Trip og jeg er så spent! Lite sannsynlighet å få noe søvn i natt. Det skal nok bli to helt fantastiske uker! Pc'en blir ikke med da det er så stor sjanse for at den bli ødelagt siden vi reiser hele tiden, men jeg skal likevel prøve å få lagt ut bilder fra mobilen eller pc'er på hotell. Utvekslingsåret mitt nærmer seg slutten, men jeg har fortsatt en måned igjen med mange opplevelser, så bloggen er ikke ferdig ennå!

Mens jeg er borte tenkte jeg at hvis dere har noen siste spørsmål er det bare å spørre, så får jeg svart på det før jeg drar. Også hvis dere savner innlegg om spesielle temaer. Igjen; livet er herlig, og jeg storkoser meg her borte nå som det er ferie!!!

For dere som vil følge turen finner dere blogg her som vi alle kan legge ut bilder og historier på;

http://westcoasttrip2013june6.blogspot.com/


Photoshoot












Yearbook 2013

Før vi sluttet på skolen fikk vi vår YEARBOOK! Det var så gøy å kunne hente boka da det virkelig er noe jeg forbinder med amerikansk high school. Og jeg må si, at dette året hadde vi skikkelig fin forside! Hele uka sendte jeg boka mi rundt slik som alle andre så folk kunne skrive hilsener. Har fått utrolig mange hyggelige ord i boka, og jeg skal ta kjempegodt vare på den. Morsomt var det da jeg også fikk bilder av meg på teatersidene! Inspirasjonen for i år var "Home" by Phillip Phillips og jeg elsket sitatene man fant gjennom boka.
 

For mange muligheter

Noen ganger føler jeg at det er altfor mange muligheter her i verden. Ikke misforstå, jeg er så takknemlig for å leve i dagens samfunn hvor jeg kan velge og vrake... Problemet oppstår da du vil flere ting og det er umulig å velge. Jeg har alltid hatt problem med å velge mellom ting, og når det kommer til fremtiden spesielt. Jeg er så redd for å velge feil. Ja, jeg vet at hvis man først velger feil har man fortsatt hele livet igjen og mulighet til å gjøre noe annet. Likevel føler jeg fortsatt at man kaster bort tid, og det vil jeg ikke.

På mange måter er det kjipt å gå andre året på nytt på videregående, men på en annen side er jeg utrolig glad for det, for dette er årene jeg kan prøve å finne ut hva jeg vil, og jeg trenger rett og slett mer tid til å tenke nøye gjennom hva jeg ønsker å bruke livet mitt på. Man må prøve ulike ting for å se hva man liker, men også vite hvilke egenskaper en har fått og se hva en er god på.

For meg har spørsmålet hele tiden vært;
Skal man satse alt på drømmen sin eller tenke realistisk og sikre seg en trygg og stabil jobb og hverdag?

Dette er det jeg vil finne ut av. Hittil vil jeg innrømme at det siste alternativet høres lite fristende ut. Man må ta noen sjanser og leve livet?

Vil til slutt si at selv om jeg tenker mye på fremtiden og ikke vet hvor jeg vil ende opp, gleder jeg meg til årene framover. Jeg er takknemlig for livet jeg har fått og håper at jeg er en person som vil leve livet fullt ut! Livet er en gave vi må sette pris på og bruke til noe godt!



Kajaking






Dream House! Inne kunne man se rund trapp, svær lysekrone og piano, BEAUTIFUL!

Norwegian = Red Lobster (Galveston)

Siden familien min kommer på besøk om noen uker vil jeg dedikere noen innlegg til dem slik at de kan glede seg ekstra mye til å komme! I går var det Memorial Day, og jeg tilbringte hele dagen i Galveston på stranda. Det er så deilig med sommer og skolefri! Storkoste meg i bølgene tross at jeg nå ser ut som en red lobster... Huff, jaja, forhåpentligvis blir det bedre i morgen etter kroppen er smørt inn i aloe vera. På veien filmet jeg litt så dere kan se hvordan det ser ut så tror dere vil like det! (Dessverre litt dårlig kvalitet)

It's almost time..

Jeg har lenge tenkt på å skrive dette innlegget, men har bare ikke fått det til. For hvor skal jeg egentlig starte? Jeg har fortrengt tanken på å dra hjem ganske lenge nå, for det vil virkelig bli vanskeligere enn jeg trodde da jeg først dro.

Først og fremst kan jeg dele med dere hvor flau jeg er når jeg snakker med folk over skype og ikke husker norske ord. Jeg kan bare ikke formulere meg ordentlig på norsk noen ganger, og på mange måter irriterer det meg litt, spesielt da pc'en hele tiden skal streke under ordene mine med rødtrødtrødt, og skrive ordet KORREKT... På en annen side er jeg veldig glad. Ett av målene mine for dette året var å kunne komme hjem å føle at jeg snakket to språk flytende, og det føler jeg nå da jeg like gjerne ønsker å skrive/snakke engelsk.

Hver dag ser jeg rundt meg og tenker; hvordan skal jeg klare å bare dra ifra dette stedet? Hvordan skal jeg klare å ta farvel med vertsfamilien og vennene mine? Jeg kjenner tårene kommer bare jeg tenker på det, og dere skal vite en ting, og det er at tårene triller allerede nå da jeg skriver. Det er ingen tvil om at det er mye verre å dra nå enn det var å dra fra Norge. Da jeg dro var jeg bare klar for å oppleve noe nytt og spennende jeg ville huske for resten av livet. I situasjonen jeg er i nå, vet jeg ikke når eller om jeg i det hele tatt vil få se igjen noen av beste venninnene mine i Texas.

Det er vanskelig å sette ord på hva jeg føler. Jeg har aldri vært i bedre humør, men samtidig aldri så nærme å knekke sammen på samme tid. Denne uka var begynnelsen på å ta farvel med flere mennesker jeg har vært så heldig å få møte i Texas. Gang på gang har jeg prøvd å manne meg opp og vise at jeg er en sterk person som kan takle situasjonen jeg er i. Likevel, da jeg innser at det er uvisst om jeg noen gang vil se fjesene til klassekameratene mine igjen, føler jeg meg helt tom og hjelpeløs. Jeg som alltid vil finne løsninger på problemer, sliter med å forstå at det er ingenting jeg kan gjøre for å endre hva som snart kommer til å skje. Om noen uker er jeg hjemme igjen i Norge med familie og venner. Akkurat nå føles Norge langt borte, og jeg er bare ikke klar for å dra tilbake. Det er mennesker i Texas som har vokst på meg og inspirert meg på så mange måter. Jeg trenger dem i livet mitt.

Jeg har en helt ny hverdag, så annerledes enn hverdagen hjemme i Norge. Du kan jo tenke deg spørsmålet jeg stiller meg selv; hvordan skal man forlate et liv man nettopp har etablert og blitt vandt til?

11 er antall dager jeg har igjen før jeg drar på West Coast Trip
29 er antall dager til jeg får møte mamma og Camilla
42 er antall dager til jeg er hjemme igjen i Norge

I går skulle jeg avtale siste gang vi skal ut og danse og plutselig freaka jeg helt ut da jeg forsto at jeg hadde bare en helg igjen før jeg dro. Jeg har så få dager igjen her. Hvordan skal jeg rekke å gjøre alt?! Det er fortsatt mye på lista mi jeg ønsket å gjøre her som jeg ennå ikke har fått gjort. Klokka tikker bak i hodet og tiden flyr. Alt jeg ønsker er at tiden bare kunne stoppe eller bli skrudd tilbake til august så jeg kunne få opplevd året en gang til. Nå er det snart over, og jeg er ikke klar.

Selvfølgelig skal jeg jo dra tilbake på besøk, men det blir jo ikke det samme. Dette er eneste gangen jeg vil føle meg som en amerikaner, og ikke bare en turist. Utvekslingsstudenter forstår dette.

Samtidig som jeg føler alt dette er jeg også så klar til å se familien min igjen! Så jeg vet snart ikke hva jeg vil; få tiden til å gå fort, eller ha en pauseknapp?

Jeg har virkelig fått mange flotte minner å ta med meg hjem, og dette har vært et eventyr jeg ikke ville byttet ut med noe annet. Det har vært et år hvor jeg har lært utrolig mye om meg selv og vokst mer enn noen gang. Jeg har samlet mange biter til livets puslespill og jeg er klar til å ta med meg hva jeg har lært i Texas hjem til Norge og se på mye hjemme med nye øyne og kunnskap.

Puppet Master

I dag hadde jeg siste performance in Mustang Theatre, noe som var veldig rart. Tenk at jeg bare har en dag igjen hvor jeg må stå opp fem om morgenen!! Kunne ikke gledet meg mer, men samtidig har det ikke helt gått opp for meg at i morgen er siste dagen jeg ser mange. Det eneste jeg har tenkt på i dag er at jeg må ta masse bilder! Jeg er så glad for at vi kunne være fornøyde med innsatsen vår i dag, og jeg kunne ikke vente med å laste videoen opp så dere kunne se vårt siste prosjekt i teater!

Frozen Yoghurt

Camilla og Marthe, tenkte jeg kunne vise dere et av stedene jeg skal ta med dere nar dere kommer til sommeren, sa na kan dere glede dere! Et av favorittstedene mine i USA er Frozen Yoghurt som er et isparadis hvor du kan ved siden av isen velge fra et stort utvalg av frukt, sjokolade og godterier.

La meg presentere Kaitlin and Rebecca's guide:


Step 1: Velg storrelsen du onsker, husk alltid at du far ganske mye!
Everything's bigger in Texas..


Step 2: Velg mellom 20 ulike istyper! Mine favoritter: mango and
cookie's and cream



Step 3: Overwhelmed! Se det store utvalget av tropiske frukter, godteri,
strossel og topping


Step 4: Nyt din egen frozen yoghurt!

PROM

Denne helga fikk jeg endelig oppleve PROM!!!

Det var bare en fantastisk kveld som jeg vil huske for resten av livet! Morgenen startet rundt atte-tiden med familiefrokost siden Megan ogsa hadde bursdag samme dag! Deretter satt hun opp haret mitt for jeg gjorde sminken selv. Senere kom Moriah og vi gjorde oss klare for vi dro til Rachel for a ta masse bilder. Synes det egentlig var veldig kjekt a bare vare fire, for da fikk vi heller tatt masse fine bilder og folte ikke noe stress. Da vi var ferdig holdt jeg allerede pa a do pga varmen og skoene, men jeg lot ikke meg selv a komme i darlig humor denne dagen! Vi dro ut for a spise for vi dro til der ballet skulle vare. Jeg hadde store forventninger, og skuffet ble jeg absolutt ikke! Arets tema var "Diamonds Are Forever", og det salen sa helt fantastisk ut, med blatt og solv overalt. Jeg som elsker a ga ut a danse var pa dansegulvet meste av tiden! (Elsker da alle danser copperhead, cupid shuffle og whop whop!) Innimellom matte vi til sjokoladefontenen og sette oss litt ned da countrymusikken kom pa... It is Texas..! King and Queen ble karet pa slutten av kvelden, og jeg fikk tatt farvel med flere seniors som hadde siste skoledag forrige fredag. Moriah og jeg dro ut a spiste etterpa for vi kom hjem rundt tre-tiden.

Prom var noe jeg haper alle utvekslingsstudenter for oppleve, minne for livet!!





















West Coast Trip 2013

Denne uka fikk jeg endelig program for alle dagene jeg skal reise med BELOWest Coast Trip! Leser gjennom lista hver dag jeg, og gleder meg bare mer og mer da jeg allerede VET at dette vil bli to fantastiske uker som jeg vil huske for resten av livet! Er i så godt humør om dagen da jeg føler at det er så mye å glede seg til! Og tenk, i morgen er det PROM!

Anyway, jeg tenkte at jeg kunne skrive kort om turen jeg skal på, og kanskje misunne noen der hjemme? (Ikke inkludert timene med reising)

June 7 - Phoenix, AZ
We are first going to experience the Valley of the Sun and walk around in Phoenix and Scottsdale metro area before heading to Camelbakc mountain and Pepago Park.

June 8 - Grand Canyon, AZ
This is one of the days I'm extremely excited about where we are hiking and going down into the canyon!



June 9 - Las Vegas, NV

They have ordered a freaking limo for our city tour!! This night we'll see the Bellagio water show, see the famous vegas sign and go to Fremont Street.



June 10 - Las Vegas, NV
Busy day where we are walking around the Las Vegas Strip and doing some shopping before heading to the Stratosphere Tower where there are some thrill rides on the very top. And let's not forget about the view!



June 11 - Los Angeles, CA
Can you believe it? L.A.! We're spending the entire day at Universal Studios. It is both a movie studio and a them park, and it is just perfect for me!

June 12 - Los Angeles, CA
Tour of HOLLYWOOD! (Just a little excited...!) We're starting at Madame Tussaud's Wax Museum before heading to the Kodak Theatre (Oscar!) and Hollywood Boulevard! The hours we have left will be spent on the beach. This is going to be an amazing day!



June 13 - Los Angeles, CA
All day in Disneyland, and I can't wait to see the fireworks!

June 14 - Los Angeles, CA
Last day in LA to take a lot of pictures. To get the best view of the city, we're going to Griffith Obsevatory. One of my dreams coming true! And then there's shopping in Beverly Hills!



June 15 - Yosemite National Park, CA
Hiking adventures in the expansive park! So exciting!



June 16 - San Francsico, CA
We're finally in San Francisco! We will go to Pier 39 to see the sea lions and to Golden Great Park where we also explore the Young Art Museum.

June 17 - San Francisco, CA
We'll be riding a cable car!! I always wanted to do that, haha.. We're going to check out the city from the top of the Twin Peaks, and use the day to go shopping.

June 18 - San Francisco, CA
The last day of the trip. We'll go on a boat trip to Alcatraz before we're going to get the experience of walking the 1.71 miles across the Golden Gate Bridge.



This will probably be some of the best days of my life that I will remember forever!

17. Mai og LAPPEN!!

Gratulerer med dagen kjære Norge!

I dag har det vært veldig rart å sitte på skolen hvor ingen feirer. Likevel har jeg gjort det ganske klart i de fleste klasser hvilken dag det er i dag for jeg er ganske så stolt av å være nordmann her! Ble overrasket da jeg ble spurt om å synge nasjonalsangen vår og tårene plutselig kom. Å tenke på feiringa i Norge gjorde meg veldig emosjonell. Skulle gjerne vært i Norge i dag, om det kun var for noen timer.

Håper alle hadde en helt fantastisk dag hvor dere spiste masse pølser is, tilbringte tid med familie og venner i forhåpentligvis fint vær!

Dagen i dag ble jo ekstra bra da jeg hadde oppkjøring i går og besto! JEG HAR LAPPEN!!! Det er bare helt sykt, men utrolig deilig å tenke på, ventet lenge på dette. Og tenk så lettere det blir i Norge og ikke minst billigere! Er absolutt en ting jeg vil anbefale andre utvekslingsstudenter å gjøre!

 

Can't repeat the past? ...of course you can

Do I really have to explain myself?

(I am so fascinated by the director, and these actors are just amazing! Such a good story line and so interesting!)

John's birthday/graduation party

Det er kvelder som dette at jeg ikke vil dra hjem. Kvelder som jeg tilbringer med noen av de beste menneskene jeg har møtt i Texas. Jeg har bygget flere fantastiske vennskap som jeg håper på å ha resten av livet. De har alle gjort store inntrykk på meg, og det er utrolig trist å skulle dra fra dem om noen uker. Tiden har gått altfor fort, og det er nå du innser hvor lite tid du har igjen og prøver å gjøre noe ut av hvert eneste sekund. Dette er ett år jeg aldri vil glemme.

Hadde en utrolig bra kveld hos John. Spill, dansing, latter og morro! Dette er folk man aldri kan ha det kjedelig med, og de er bare helt herlige! Under kan dere se video vi tok da han åpnet opp gavene fra oss,gnaske morsomt!

 

May already?!

Nå er det utrolig nok bare 16 dager igjen på skolen! De siste månedene har flydd av gårde og det er rart å tenke på at året mitt er snart over. Tenker meg det er mange utrolig spente hjemme som venter på at det er deres tur til høsten! Dette har bare vært en fantastisk opplevelse, og jeg skal jo ikke hjem helt ennå! Nye opplevelser venter meg da jeg om to uker får oppleve prom, drar til California i to uker, og får familien på besøk før jeg drar hjem og får kanskje med meg min beste amerikanske venninne hjem! Livet er herlig og jeg gleder meg ekstremt mye til de kommende ukene! Det er rart å se utvekslingststudentene som skal hjem om to uker og teller ned, men jeg er glad for at jeg har helt til Juli og får brukt all den tid jeg har i dette landet.

Mai er en travel måned her hvor pengene flyr ut av vinduet hver dag til prom, skole banquet, og mye annet rart. Derfor får jeg oppdatert litt sakte slik som dette innlegget som skulle blitt lagt ut første mai (...), men prøver å oppdaterer så mye jeg kan, for jeg har jo så lyst til å fortelle dere alt som skjer!

Mens dere venter kan dere smile av Brandon som ville snakke norsk!

 

Congrats GRAD!

Forrige helg ble Shelby graduated from college! Vi sto opp fire om morgenen (...zzzZZZzzz...) lørdag for å dra opp til Marshall til ETBU og se på seremonien. Det var kjempekoselig å se Shelby igjen og det blir hyggelig å ha henne boende på rommet mitt i to uker! Siste gang jeg så henne var i juleferien, så det er ganske lenge siden. Mens vi satt der kunne jeg ikke tenke på annet enn hvor deilig det måtte være å være ferdig med å studere. Nå er hun virkelig voksen, og klar for å gå ut i den store verdenen. Shelby og Pancho håper på å kunne flytte til NY innen et par år, så nå sparer de opp. Etter å ha fått tatt flere bilder dro vi ut og spiste før vi startet pa turen hjem igjen. Kjørte vel rundt åtte timer den dagen!

På søndag hadde vi fest for Shelby hvor folk kunne komme og gå fra to-fire, så meste av dagen gikk til å ordne og kose seg med familie og venner. Helga var super bortsett fra leksene jeg satt igjen med søndag kveld.. Men det er jo bare 17 DAGER IGJEN AV SKOLEN!!!




My Host family



Det er viktig med humor i hverdagen!

Vet ikke hvor mange som har sett pa disse i Norge enna, men her i Texas er i alle fall disse videoene superpopulare, har allerede vart en laang stund. Sett pa dem i alle timer og klarer bare ikke a stoppe a le! De er helt syke!

DET ER VIKTIG MED HUMOR I HVERDAGEN!
Ha en vidunderlig, fantastisk, amazing day!

Shattered Lives

De to siste dagene har bestått av mange sterke inntrykk. Jeg håper at dere vil ta dere tid til videoen og forstå hva jeg snakker om. Dette er et viktig tema og som bør høres av alle. Akkurat nå føles det kanskje teit hvordan jeg oppførte meg på videoen, men jeg lagde den rett etter at jeg kom hjem fra en veldig tøff dag, så det var ikke så lett å komme seg gjennom. Første video er video programmet tok fra dagen og viste på skolen. Video nummer to er meg som snakker om Shattered Lives, og siste er meg som har filmet ulike ting som foregikk dagene på skolen. Til slutt vil jeg si:

 IKKE KJØR I FYLLA!

 

Music Brings It to Life

Skrev tidligere at vi har hatt om masker denne måneden i teateret, og vi avsluttet med å lage var egen maske som vi skulle opptre med. Hele poenget var å bygge opp en karakter du ønsket å spille, og eksperiementere med bevegelse. Her ser dere masken jeg lagde. Ble faktisk ganske fornøyd til slutt! I motsetning til folk i klassen som bare lagde en maske og kastet den da de var ferdig ville jeg lage en maske jeg syntes var fin og som jeg ville ha. Jeg tenkte ganske abstrakt da jeg lagde denne masken. Jeg hadde ikke en karakterer med navn, alder osv.., men en maske som våknet til lyden av musikk. Redigerte og satt sammen flere ulike musikksjangre, og lagde koreografi som viste ulike sider ved menneske og følelsene vi går igjennom. I det hele var prosjektet vellykket, og det var veldig gøy å kunne bruke kreativiteten!

Sassy, bli med meg hjem!

Meste av livet mitt har jeg vært redd for dyr. Løpt vekk når de har kommet. Låst meg inn på badet, skolen eller hvor det skulle være. Minnet fra jeg ble bitt av hund da jeg var mindre sitter fortsatt fast i hodet, og det er en av situasjonene jeg husker best fra barndommen og som jeg kan lukke øynene og danne bilder til.
Dette året skjedde det noe. Jeg fikk en vertsfamilie som hadde hund. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt nervøs først, men etter å ha snakket med Megan om hvor rolig Sassy var, begynte jeg å glede meg litt og tenke at dette ville være kjempebra for meg. Tenk, kanskje jeg kunne overvinne frykten og se at det er mange snille hunder?
Nå er jeg alene hjemme med Sassy og vi har det kjempemorro. Leker både ute og inne med ball, koser i sofaen og er sammen hele tiden. Jeg tror noen av mine familiemedlemmer vil bli overrasket over hvordan jeg er med Sassy og andre hunder. Jeg har ikke møtt en eneste familie hittil i Texas som ikke har hund, så det var noe jeg bare måtte bli vandt til! Men jeg må si at jeg har forandret meg enormt! Jeg har det fint med alle hundene til vennene mine, og jeg orker ikke å tenke tanken på at jeg skal dra fra Sassy. Hun er virkelig verdens beste hund, og det kommer til å bli forferdelig dra fra henne!

Tenkte jeg bare kunne legge ved video og vise hvor flink hun er, nydeligste hunden!

For ikke lenge siden..

..satt jeg fast bak pc'en. I mars fikk jeg den etterlengtede telefonen om at jeg hadde fått vertsfamilie, og de neste dagene, ukene, månedene gikk til å forberede seg. Alt som sto i hodet på meg var USA. Texas. Country! Vertssøsken. Amerikansk high school. Jeg sjekket opp alt mulig på nettet, leste alle blogger jeg kunne finne og skrev ned i dagbok hva jeg kunne forvente og hva jeg måtte passe på. Ett år siden føles som et århundre. I dette øyeblikk sitter jeg og ser gjennom bilder som har blitt tatt dette året. Og jeg må si, på mange måter er det vanskelig å kjenne seg i selv igjen. På bildene fra august ser jeg ei spent og forventningsfull jente som kaster seg ut i det uvitende. Etter å ha bodd i Texas er det mye jeg gjerne skulle fortalt og forberedt denne jenta på. Sannheten er at selv om man bør ha innstillingen at ingenting er umulig, er det nok likevel ganske umulig å forberede seg på et utvekslingsår. Det er det samme hva du leser deg opp om for det er ingen som kan forutse hvordan du vil komme overens med familien eller hvordan du vil takle den nye situasjonen du er i. Jeg er stolt av å kunne si at jeg føler at jeg har mestret det å være borte fra familien og tilpasse meg en ny hverdag og kultur. Det er mange som ikke vil kunne se forskjell på et bilde fra august og et bilde fra april, men for meg ser jeg en så stor utvikling hvor den senere utgaven er fylt med ny kunnskap og modenhet.

Under fant jeg noe som tidligere er skrevet om utveksling, og det setter ord på følselsene jeg har akkurat nå:

"A year has passed and now we stand on the brink, of returning to a world where we are surrounded by the paradox of everything and yet nothing being the same. In a couple of weeks we will reluctantly give our hugs and, fighting the tears,we will say goodbye to people who were once just names on a sheet of paper to return to people that we hugged and fought tears to say goodbye to before we ever left.We will leave our best friends to return to our best friends.

We will go back to the places we came from, and go back to the same things we did last summer and every summer before. We will come into town on that same familiar road, and even though it has been months, it will seem like only yesterday. As you walk into your old bedroom, every emotion will pass through you as you reflect on the way your life has changed and the person you have become. You suddenly realize that the things that were most important to you a year ago don't seem to matter so much anymore, and the things you hold highest now, no one at home will completely understand.

Who will you call first? What will you do your first weekend home with your friends? Where are you going to work? Who will be at the party Saturday night? What has everyone been up to in the past few months? Who from school will you keep in touch with? How long before you actually start missing people barging in without calling or knocking? Then you start to realize how much things have changed, and you realize the hardest part of being an exchange student is balancing the two completely different worlds you now live in, trying desperately to hold on to everything all the while trying to figure out what you have to leave behind.

We now know the meaning of true friendship. We know who we have kept in touch with over the past year and who we hold dearest to our hearts. We've left our worlds to deal with the real world. We've had our hearts broken, we've fallen in love, we've helped our best friends overcome eating disorders, depression, stress, and death. We've lit candles at the grotto and we've stayed up all night on the phone just to talk to a friend in need. There have been times when we've felt so helpless being hours away from home when we know our families or friends needed us the most, and there are times when we know we have made a difference.

Just weeks from now we will leave. Just weeks from now we take down our pictures, and pack up our clothes. No more going next door to do nothing for hours on end. We will leave our friends whose random e-mails and phone calls will bring us to laughter and tears this summer, and hopefully years to come. We will take our memories and dreams and put them away for now, saving them for our return to this world.

Just weeks from now we will arrive. Just weeks from now we will unpack our bags and have dinner with our families. We will drive over to our best friend's house and do nothing for hours on end. We will return to the same friends whose random emails and phone calls have brought us to laughter and tears over the year. We will unpack old dreams and memories that have been put away for the past year. In just weeks we will dig deep inside to find the strength and conviction to adjust to change and still keep each other close. And somehow, in some way, we will find our place between these two worlds.

 

Åpne øynene

Jeg er veldig takknemlig for at jeg kom til Texas og fikk oppleve det kristne samfunnet. De fleste vet at det er mye religion i sørstatene, og Magnolia er ikke et unntak. Bare i vår lille by er det over ti kirker. Hvorfor jeg skriver dette innlegget er fordi jeg vil si at uansett hva du tror på, er det veldig godt for deg å få oppleve en ny kultur og bli introdusert til noe nytt. Det åpner øynene dine på veldig mange måter. Det handler ikke om at du plutselig forandrer meninger helt eller at du plutselig bestemmer deg for hvor du står, men du ser situasjoner og verden på en litt annen måte. Mer perspektiv. Dessuten er det utrolig mye man lærer som handler om det å være et menneske, hva som er rett og galt, og hvordan gjøre det beste ut av livet du har fått. Jeg føler at kirka har lært meg mye, spesielt å sette pris på hva man har og vise hvor takknemlig man er. Det beste med kirka for meg er musikken. Noen tror at gamle salmer fortsatt gjelder, men da tar man FEIL! Her har de en egen kristen radio med alle mulig musikksjangre, og det er amerikanere som lager flott musikk med et godt budskap. Det er flere ganger jeg har kjent igjen deltagere fra American Idol og gjenkjent sanger som jeg ikke hadde tenkt på som en sang på KSBJ!

Startet også først og skrive fordi jeg hadde veldig lyst til å dele noen sanger med dere, så her er noen jeg er veldig glad i fra kirka: (sanger fra kirka på søndager, youth group på onsdager, og KSBJ (kristen radiostasjon)

 

Hørt om klesstil? (Butikker i USA)

Tenkte jeg kunne skrive et innlegg om klesstil her i USA, da jeg vet det er mange som lurer. Jeg går på en skole med 2000 elever, så det er derfor noen jenter som har god smak (blant annet et par av mine gode venninner her, haha.. Kaitlin loves fashion!), men ellers er det mye rart. For det første skal bukser være så utsmykket som mulig. Baklommene er fulle av diamanter og glitter, og unnskyld meg, men jeg synes det er så lite kledelig. Det er slik man hadde som ti-åring. Ellers går mange i joggebukse og hettegenser da de ikke kler seg for skolen. Siden jeg bor i Texas er også cowboy boots og rutete skjorter et must, skal ærlig innrømme at jeg selv går med boots. Guttene har jo ikke stil, men de kler seg i t-skjorter og shorts. Hver dag da jeg gaå til klasserom ser jeg noe jeg liker og noe som burde vært kåret som verste outfit. Men slik er det nok flere steder. Man kan vel si at de henger litt bak med moten. Slengbukser er blant annet fortsatt in. Likevel er det noen jenter som følger med og gjør meg veldig glad. Skulle vært umulig å kle seg dårlig her med tanke på noen av de fantastiske butikkene! Selv shopper jeg på blant annet Forever21, Shasa, WetSeal, Abercrombie osv... Noe bedre dyrere enn andre, men bra kvalitet hittil!

http://www.wetseal.com/home.jsp
http://www.forever21.com/Product/Main.aspx?br=f21
http://www.abercrombie.com/webapp/wcs/stores/servlet/StoreView?storeId=10051&langId=-1&catalogId=10901
http://www.shasa.com/


Noen av mine beste kjøp her!

Dato for oppkjøring i boks!!

Har helt glemt å fortelle at jeg har fikset dato for oppkjøring!!

16. MAI

Tenk at 16. mai har jeg forhåpentligvis lappen. Det er bare helt sykt å tenke på! Nå har jeg sjekket hvordan det er med å beholde lappen i Norge, og det er slik at når man kommer hjem har jeg lov til å kjøre automatgir i tre måneder. Innen ett år må jeg bytte inn førerkortet og hvis jeg vil kjøre manuell må jeg i tillegg ha ny oppkjøring. Men ellers er jo alt i boks, så dette er helt tipptopp!!!

Dette er slik serfikatet mitt ser ut:

Kom igjen, bare litt til!!

Etter at jeg endelig fikk skaffet meg nøkkel til nabolaget sitt treningssenter har jeg prøvd å få inn en rutine med å gå dit minst tre ganger i uka. For en som har en veldig travel hverdag er det ganske bra, og jeg kan hittil si at jeg har klart å vært der minst tre ganger hver uke i seks uker nå, så jeg er veldig glad for det og håper det vil fortsette helt til jeg drar. Det jeg savner aller mest med Norge er de korte distansene. Bare det å gå til ei venninne en dag hadde vært helt tipptopp! Dessverre går ikke det her borte. De har heller ikke busser, og de fleste vennene mine har aldri kjørt tog i sitt liv. Derfor er det umulig å komme seg noe sted uten bil, og det blir også få gåturer. Derfor er det veldig deilig å få vært litt aktiv på treningssenteret og føle at man ikke legger for mye på seg av all den usunne maten her borte!

Dette er hentet fra en av mine favorittblogger hvor jeg får mye inspirasjon:
vildiz.blogg.no

1. Tenk deg følelsen av å legge deg i sengen din, nytrent og nydusjet. Finnes det noe bedre?
2. Skaff deg en venn du kan løpe med slik at dere kan pushe hverandre.
4. "Tanken på å svette frister kanskje ikke, men husk at svette er fettet ditt som gråter." - Ida Wulff
5. Tenk på den dagen du faktisk begynner å se resultater av treningen din.
6. Er du sinna på noen, så tren ekstra hardt for å få ut sinnet ditt. En sunn måte å gjøre det på i stedet for å slenge dritt på sosiale medier.
7. Pleier du å sovne når du leser til prøver? Trening gjør at du kvikner opp og får mer energi, så hvis du trener mye er det enklere å holde konsentrasjonen.
8. Musikk er alltid en stor motivasjon for meg. Oppdater spillelisten din på ipoden ofte!



 

Forensic Science: Who Killed the Angel of Music?

I dag var jeg så glad etter forensic science timen! Vi presenterte nemlig miniatyr-prosjektene våre som vi har jobbet med i en måned. Vi skulle bruke vår kreativitet til å lage en crime scene i en skoboks, og tross mange timer og arbeid, var det et kjempemorsomt prosjekt som jeg hadde det så gøy med! I tillegg til esken måtte vi skrive et sammendrag av hva som skjedde, liste over mistenkte og bevis på åstedet. Jeg jobbet med Kaitlin og vi fikk endelig oppfylt drømmen med å mikse teater og forensics sammen! Alle andre hadde mord i hus, på veien osv.., men vårt prosjekt het Who Killed the Angel of Music?, og de som kan litt teater og musikk vet godt at dette er fra en av verdens beste musikaler; The Phantom of the Opera. Point of No Return som er the climax i musikalen ble for oss et godt utgangspunkt for our crime scene, og etter å ha vært innom Hobby Lobby satt vi oss ned flere timer og bygde scenen i skoesken, og resultatet ble kjempebra! Jeg hadde gledet meg hele uka til å presentere prosjektet, og da Mrs. Ermis likte esken vår og vil bruke den som et godt eksempel neste år gliste jeg bare enda større. Stolt som jeg er, så må jeg jo selvfølgelig legge ut bilder av esken med liste over mistenkte og bevis, så dere kan få løse saken dere og! Who Killed the Angel of Music??

(Liste med mistenkte helt på slutten av innlegget!)



På vei til Hobby Lobby. Føler jeg bare har tullebilder med mange, men hallo..
WE ARE YOUNG
(and are still having fun being silly!)


Ready to work


Vi lagde til og med curtains with a pulling system!


Our crime scene

 

SUMMARY OF THE CRIME SCENE
In the second act of The Phantom of the Opera performed at the West End Theatre of London, the climax of the show is underway. The Phantom and Christine are on the bridge, nearing the part of the scene where the two dramatically drop off the bridge and through the bottom of the stage, where a cushion and a secret tunnel back to the stage await them. When Christine rips off the infamous white mask, a scream pierces the air, and as the Phantom falls to the ground, Christine?s body remains motionless on the bridge. The curtains quickly close as murmurs from the audience begin to mingle amongst the theatre. Veterans of the show know this is not part of the plot?s usual progression. One such veteran is Liam McAvoy, Sofia?s close friend who had gone backstage during the intermission to deliver roses to her dressing room and never returned to his seat. Behind the curtains, cast members and crew rush to Sofia?s side to find her laying in a pool of her own blood with a dagger in her side, sputtering, ?It wasn?t Marcus...it wasn?t Marcus...? Her ragged breaths finally give out, and Sofia Escobar shuts her eyes for the final time. In a rage, producer James Vastenavondt storms onto the set, yelling for the whereabouts of Sofia and what possibly could have justified ruining his show. Upon seeing her cold, motionless body, though, he completely changes his tune, yelling for an ambulance and police to be called as he begins to dial the number of Sofia?s parents himself. Cast and crew continued to stream out to the scene, with Scott Davies and the show?s stage manager confusedly stumbled along with the crowd. The two having been searching for a lost prop during the Point of No Return performance, neither were aware of the calamity that had struck. Finally, true to his profession, Simon Thomas bursts onto the stage, hysterically pushing through the throng of people and screaming for the culprit to be brought to him. Simon adamantly insisted that Marcus had murdered his beloved Sofia, that Marcus was guilty and never deserved her love. Even when Marcus was found unconscious in one of stage?s trap doors, Simon still held to his conviction that the real Phantom had killed his Christine.

 

The stage is now the crime scene... Who really killed the Angel of Music?

 

VICTIMS
Marcus Lovett (Phantom): Found unconscious underneath the stage after the murder of Sofia Escobar.
Sofia Escobar (Christine): Murdered on stage during the performance of Point of No Return.

 

SUSPECTS
James Vastenavondt (Producer): Working hand­in­hand for years with the director, writers, and composers on The Phantom of the Opera, much of James? life, heart, and soul has been poured into this production. When the casting call finally came around, James knew within the first notes of her audition piece that Anna O?Byrne was his Christine. But, despite his pushing for her hiring, the director adamantly demanded for Sofia Escobar, and he was granted his wish. Anna now currently serves as Christine?s understudy, and James has never quite gotten past it.

 

Scott Davies (Phantom Understudy): Always the standby throughout his entire theater career, Scott has always yearned for his moment in the spotlight. He knows he is good enough, but nobody seems to think as he does. Scott was overheard backstage mumbling about leaving the show and going out with a bang.

 

Simon Thomas (Raoul): Playing the beautiful Christine?s love interest in the production, Simon has come to love Sofia in a very real sense. Unfortunately, Sofia and her Phantom, Marcus, have a healthy and thriving romantic relationship, rumored around the theater circuit to lead to marriage. Often blinded by his feelings for her, Simon has been known to get a little too physical in their scenes together, causing multiple confrontations between he, Marcus, and Sofia to arise. The betrayal he felt over his unrequited love constantly plagued him, obvious to all he knew.

 

Liam McAvoy (Les Misérables Co­Actor): During the London showing of Les Misérables, Liam and Sofia acted together in the chorus. Her humility and love for theater was what had begun the close friendship between the two. However, despite her humble beginnings, Sofia quickly changed into an acting diva when she was cast as Christine Daae in The Phantom of the Opera. Leaving Liam for the spotlight, Sofia never looked back, deeply saddening her once close friend and companion.

 

 PHYSICAL EVIDENCE
The Phantom?s white mask with a short black hair on the inside
A worn and torn picture of Sofia Escobar
Blood on Simon Thomas?s shirt sleeve he claims to have gotten when he was trying to resuscitate Sofia Escobar
The dagger used to kill Sofia Escobar with the initials M. L. engraved on its handle
Dust found on Scott Davies? clothing
Scrap of black cotton cloth
(­Kastle­Meyer test results) 

Tommy Tune Awards

Tross alt skolearbeid denne uka dro jeg til Houston etter skolen på tirsdag med de som var med i musikalen "You're a Good Man Charlie Brown", for denne kvelden var nemlig en kveld jeg ikke ville gå glipp av! Tommy Tune Awards er utdeling av priser til talentfulle elever ved high schools som deltar i musikaler og teatermiljøet. Det er en kveld hvor de feirer talenter, og kvelden foregikk slik som andre prisutdelinger på tv, som Oscar, Grammy etc... Utdeling kommer faktisk på tv også på ABC kanal! Selveste Tommy Tune var der og det var flere skuespillerer fra New York på Boradway. Dette er en kveld hvor man pynter seg ordentlig opp og det er ikke et sted for tull og tøys for å si det slik. Det var 45 skoler som var nominert i 15 ulike kategorier. Vi var nominert til tre kategorier så det var gøy, og det var jo derfor vi ble invitert. De åtte beste musikalene opptrådde, og de var helt fantastiske! Jeg kunne ikke tro at de gikk på high school for det var virkelig et høyt nivå! Skulle så gjerne ønske at det var flere medlemmer i Mustang Theatre, for vi har talenter, bare ikke nok folk til å sette opp en stor musikal. Blant de beste musikalene var The Color Purple, Into the Woods og Curtains, og til helga vil jeg bare sette meg ned å høre gjennom alle sammen! Det jeg er aller mest takknemlig når det kommer til teateret her er at jeg ble introdusert til gamle klassiske skuespill og musikaler som jeg aldri helt visste om. Vi er så opptatt av kun de store hjemme i Norge, men det er utrolig mange bra musikaler og skuespill som mange ikke vet om! Jeg føler virkelig at jeg har fått mye mer kunnskap når det kommer til teater og jeg storkoste meg under showet i går. Ganske trøtt nå, det skal jeg innrømme etter å ha vært borte 15 timer! Men så er det snart helg, en skoledag igjen å komme seg gjennom!

 Under kan dere se video med jentene som var nominert for beste skuespillerinne. De framfører låt fra musikalen de sang, og det var et par som var ekstremt gode. Dere burde se de to første jentene bare å tenke at alle på scenen er mellom 15-18 år. Dessverre får dere ikke sett så mye, men dere kan høre!

 
Love this girl!

Everybody breaks sometimes

Denne uka er en av de få ukene i året jeg bare vil grave meg ned. Dagene er bare fylt med prøver og prosjekter og jeg gjør ikke noe annet. Og skal jeg si dere hva som er idiotisk? Neste uke har vi bare en stil å skrive!! Det er mange ganger jeg irriterer meg over lærere som ikke kommuniserer i det hele tatt og har prøver og innleveringer samme uka, samme dager. Og de sier at vi må få oss nok søvn?! Skal si det er umulig å få mer enn et par timer i det hele tatt når de forventer at vi skal få gode karakterer i alt.

Heldigvis hjelper det å ha mye å glede seg til de kommende ukene. Det holder alltid motet oppe og motivasjonen min er ikke borte ennå, spesielt ikke da jeg akkurat fant ut at jeg bare har 30 skoledager igjen!! Det er helt utrolig at året mitt snart er over. Jeg er så glad for at jeg utsatte flybilletten en måned så jeg har mer tid for jeg er ikke klar til å reise helt ennå!

Siden det er så mye skolearbeid synes jeg alt arbeidet fortjener å bli vist fram. Her er engelsk prosjektet mitt hvor vi måtte analyze song lyrics. Jeg valgte å analysere en av mine store favoritter; Gavin DeGraw. Han er en av mine absolutt favorittartister gjennom alle år. Jeg har alle fem platene og jeg blir aldri lei av sangene. Virkelig verdt å sjekke ut!

 

 

MY LETTERMAN JACKET

ENDELIG HAR JEG FÅTT MY LETTERMAN JACKET OG DEN ER SÅ FINFINFIN!!!








This Girl Is On Fire!

(Ikke prøv hjemme...)
Til mine kjære forensic science lesere, SE HVA VI GJORDE I TIMEN! Dette er den første gangen jeg prøvde, så hadde bare flammene en kort stund, men senere holdt flammene lenge og oppover armen! Vi måtte bløte armene våres helt til skuldrene slik at vi ikke ble brent. Jeg brant meg ikke, men kunne fortsatt kjenne varmen. Det var akkurat som å ta en varm dusj på grensen til hva som er for varmt. Men det var så sinnsykt gøy og absolutt en av de beste timene jeg noensinne har hatt!!!! AWESOME!

 

Countdown California!

I dag bestilte jeg endelig flybilletter til West Coast Trip med BELO USA, så nå kan jeg telle ned dager til to fantastiske uker med masse nye opplevelser og mennesker!! Det er mange som valgte å dra til Hawaii, men jeg vet at California passer mye bedre for meg. Byliv og travle dager med ting og se er mye bedre enn å bare være på strand med fantastisk utsikt etter min mening. Det er alltid California jeg har drømt om, og nå skal jeg endelig dit! Vi skal til Los Angeles, Las Vegas og San Fransisco, og jeg kan ikke vente!!! Dette blir tipptopp!

 


Forensic Science #2

CHAPTER 4 - FINGERPRINT

Endelig startet vi på det virkelige faget! Etter å ha fått mye basic kunnskap i faget så vi hadde noe grunnlag, fikk vi endelig startet med å gå igjennom de ulike bevisene, og vi startet med fingeravtrykk. Må igjen bare si at det er helt utrolig hvor ekstremt mye jeg har lært på så kort tid! Også må jeg beklage at det blir engelsk igjen, men jeg har helt ærlig ikke peiling på hva noen av ordene er på norsk! Mye bilder vil dere også se i video så dere skjønner bedre mens dere leser. Noe jeg ikke har lagt ved til kapitlene er alle seriemorderne vi har lært om og tentamenen vår, for dette kommer det video om senere i siste del.


Noe av det morsomste jeg syntes med fingeravtrykk er at jeg lært å "lese" fingre. Alles fingre kan bli klassifisert i tre grupper; loops, whorls and arches. Jeg kan lese dette fra dine fingre, fortelle deg hvor vanlig det er med dine fingre, og finne ridge characteristics som gjør deg helt unik. (Criminal court generally accept 8 to 12 points of similarity as sufficient proof.) Selv fant jeg ut at jeg har en ganske unik tommel hvor jeg har ridges som er veldig uvanlig å ha på en finger! (Over kan dere se video hvor jeg leser tommelen.) Forensic Science tar inn fag som matte, fysikk og kjemi, og i matte er det kun en ting du må lære deg; sannsylighet. I alle kapitler regner du ut sannsynlighet for hvor mange som er like deg, kutter ned på mistenkte osv.. Men ikke mist mot hvis du ikke er god i realfag! Jeg liker ikke realfag i det hele tatt, men forensic er helt topp og noe helt annet, og det er ikke mye av de andre fagene!

Etter å ha lært å lese fingeravtrykk lærte vi om dactylscopy (study of fingerprints), og ulike typer print:
Plastic prints: finger som er presset i soft material, såpe, lys,
Visible prints: fra finger som har vært nær farge, blod, maling, blekk
Latent prints: usynlig print som kjemikalier må til for å gjøre de synlig. Nå var vi endelig i labben, og vi brukte ulike metoder for å synliggjøre usynlige print. Metodene vi brukte var; dusting, iodine fuming, ninhydrin, silver nitrate, superglue. (Snakker om dette på videoen.) I labben fikk vi også FBI print card (video) hvor vi tok fingeravtrykk lærte å analysere våre egne fingre. Dette var nok et av favorittkapitlene mine, og jeg tror jeg kom hjem hver dag og hadde bare lyst til å fortelle alle jeg så hva jeg hadde lært!

CHAPTER 5 - HAIR

Dette kapitlet handlet mye om hvordan hår er bygd opp (cuticle, cortex and medulla), og vi satt mye med et compound microscope for å analysere ulike hår fra mennesker og dyr, noen mer spennende enn andre! Vi lærte å se forskjell på hår fra menneske og dyr (medulla patterns) og typer hår ulike raser har. Dette kapitlet var ganske kort, og nok en av de enkleste kapitlene (sett bort i fra vokabular, 97 ord!), men fortsatt ganske morsomt å lære om ulike hårtyper. Og, det er så mange hårprodukter og ting nå som jeg aldri skal gjøre med håret mitt etter å ha lært hva som skader hårstråene!!

CHAPTER 6 - FIBER

Da gikk vi fra enkelt til vanskeligere kapittel ganske fort! Likevel var det utrolig gøy å være i lab med dette kapitlet. For det første finnes fibers overalt! Det meste er tøystykker, klær osv. Vi snakket mye om hva slags type fiber klærne våres inneholt de første dagene. Noen typer fiber er: rayon, nylon, acetate, acrylic, polyester, silk, cotton, wool.. Dette var det første kapitlet vi kom inn på litt kjemi hvor vi måtte kunne strukturen til kjemikaliene vi brukte for å identifisere fibers. Det er det vi gjorde i labben som jeg husker best ved dette kapitlet. Vi startet med og se på alle fibre i mikroskop og tegne dem. Deretter hadde vi noen tester som var det aller beste med dette kapitlet. (Snakker om i video)


CHAPTER 7 - TOXICOLOGY

Da lærte vi hvordan man om gift og hvordan man kan drepe noen sakte eller på noen få sekunder. Spesielt dette kapitlet synes alle det var morsomt å sitte i klasserommet og lære, fordi det føltes virkelig som om vi var i på en hemmelig agent skole for å lære å drepe folk! Flere ganger vi bare måtte le. Det vitkigste vi lærte var nok at "the poison is in the dosage". Små doser kan kurere, mens store doser kan drepe. Vi lærte om symptomer og hvordan ulik gift fungerer og påvirker kroppen. Andre temaer var; BAC, LD50,  og Henry's Law. For de som er interesserte kan dere sjekke det opp. Siden vi ikke hadde lov til å lage gift, så vi mye på videoer i dette kapitlet og hadde prosjekt hvor vi snakket om en spesiell gift (lead, cadmium, thimerosal, mercury, metal, arsenic) Under la jeg ved video vi hadde prøve om i dette kapitlet. Veldig interessant video om Russland som faktisk har en lab hvor de lager og eksperimenterer med gift! Videoen har hovedfokus på Viktor Yushchenko som vi hadde prøve om, president kandidat som ble forgiftet fra dioxin. Verdt å se!

 

Texas Hold'em

Random innlegg, men siden hverdagen er ganske så vanlig med lite spennende, tenkte jeg at jeg kunne fortelle at jeg har spilt masse poker her nede! I Norge hadde jeg ikke spilt poker i det hele tatt, men her er hele familien veldig glad i poker og vi har blitt bedt flere ganger på besøk til besteforeldrene hvor vi har spilt. Texas Holde'em er favoritten, og jeg synes det er kjempegøy! Kortspill har alltid vært noe jeg har likt, så dette blir det mer av når jeg kommer hjem; Camilla og pappa, gjør dere klare til å spille!

The eyes are the windows to the soul

Nå har vi fokus på masker i teater, og det minner meg så på en av grunnene til hvorfor jeg driver med teater. Det er faktisk en ganske sterk og merkelig følelse man får da man titter på en maske. Det er mange ord som kan beskrive den; skummel, trist, alene, peaceful. Jeg ser på den som en mulighet. En muliget til å være noen andre enn deg selv. En sjanse til å gjøre noe du aldri ville gjort som deg selv. En mulighet til å se verden gjennom nye øyne. Det å ha på seg masken er en følelse som jeg ønsket alle kunne oppleve. Inne i rommet der vi alle teaterelevene står med svarte klær klarer man ikke å se hvem alle er lengre. Og det er det som er så bra. Vi føler oss ikke dømt. Og derfor er vi frie. Vi tøyer grensene, gjør ting vi aldri tør å gjøre foran de andre. Vi har en mulighet til å utforske og utvikle oss som skuespillere. Da man setter på ulik musikk i bakgrunn i tillegg, forsterker det følelsene og man danner seg fort ulike karakterer med masken. Dramalæreren vår sa at hun kunne sverge på at hun så ansiktsuttrykk med bevegelsene vi gjorde, men vi hadde jo kun på en hvit maske. Likevel da hun gikk nærme trenkte hun ikke å se fjesene våre, for hun så øynene våres, og de sa mye.

En av grunnene til at jeg alltid har likt teater er fordi man kan være noe andre enn seg selv. Det har ingenting med å gjøre at jeg ikke liker meg selv, har dårlig selvtillit eller hva man tenker. Det har med å sette seg inn i en annen person's tanker, se verden på en annen måte og få et bedre perspektiv. Det å gjøre ting på scenen som du aldri ville gjort i virkeligheten, si ting du aldri ville sagt til en person, det er en deilig og spennende følelse. Tenk å kunne ta på seg gamle 1500-talls kjoler og snakke gammel engelsk? Tenk å spille en skikkelig bitch som kan være slem og sleip og gjøre akkurat det hun vil? Tenk å føle på følelsene å ikke ha foreldre og klare seg alene? Dette er en av grunnene til at teater betyr så mye for meg. Jeg føler at jeg har lært så mye ved å se og spille ulike karakterer. Teater er magisk og jeg er glad for at jeg i tidlig alder ble intordusert for denne fantastiske magiske verdenen.

 

Dette er min maske som er mer for maskeradeball, så vakker!

Forensic Science #1

Da kommer ENDELIG innlegget jeg vet mange har ventet på! (Måtte faktisk dele det opp da det ble så sinnsykt langt!) Jeg er ikke helt sikker på om de har Forensic Science i Norge, men det er et fantastisk utrolig interessant spennende tøft morsomt og lærerikt fag!! Det er helt utrolig hvor mye jeg har lært siden jeg kom hit. Aldri før har jeg følt at jeg har lært så mye nytt i et fag. Advarer at dette kommer til å bli et LANGT innlegg da det er så ekstremt mye å si om faget. Jeg bestemte meg for å ikke lage en video da jeg mest sannsynlig ville glemme halvparten av det jeg ønsker å fortelle, med mindre jeg pugget et ti-siders manus! Likevel lagde jeg en video hvor jeg viser arbeidsboka og noen ting fra forensic, det kan jo være spennende! (Kommer neste innlegg) Etter en allerede lang intro tror jeg at jeg nesten bare må starte, so here we go: (btw, jeg måtte skrive litt på engelsk, da det er så vanskelig å oversette!)

Det er som oftest kun seniors som får hatt forensic science da man må ha vært gjennom biologi, kjemi og fysikk først. Siden vi har litt om alt i naturfag hadde jeg lov til å velge faget. Jeg tenkte å ta dere med gjennom kapitlene vi har hatt dette året med litt kort om hvert tema.

CHAPTER 1 - INTRODUCTION TO FORENSIC SCIENCE AND THE LAW

First impression of the class. Jeg tror jeg egentlig bare var veldig fascinert av alt læreren sa den første uka. Alt hørtes utrolig flott og spennende, og jeg ble fort veldig engasjert og motivert i faget. Likevel hadde jeg en liten mistanke om det ville være et tøft fag også, noe det viste seg å være! Det viktigste jeg føler at jeg har lært er at uten motivasjon og en lyst til å lære et fag kommer man ikke langt.. (slik som meg og matte..) Forensic Science er vanskelig, rett og slett fordi det er så mye nytt å lære! En helt ny verden er åpnet for deg, og du bruker et vokabular som du aldri har brukt før. Likevel har jeg kommet meg fint igjennom, nettopp fordi jeg synes det er så utrolig interessant og jeg har lyst til å lære. I tillegg hjelper det veldig med en så lidenskapelig og engasjert lærer som vil at vi skal lære og elsker hva hun gjør.er

Det er mange ord som må læres i forensic science. Vi har hatt mellom 30-90 gloser i hvert kapittel, og TRO MEG, kan du ikke de stryker du lett! Her snakker man ikke barnespråk og forenkler ord, men bruker gode store ord. I etterkant er jeg stolt av meg selv og synes det er kjempegøy å føle at jeg har så mange nye ord jeg kan bruke!

Første kapittel var som sagt en introduksjon, og den startet med å lære seg the departments in the crime lab;
Physical science (including chemistry, physics, and geology
Biologi
Ballistics (firerarms, bullets)
Odontology (dental identification, such as bite marks)
Pathology (sudden, unexplained death)
Entomology (insects)
Palynology (pollen and spores)
Polygraphy (lie detector)
Photography
Document examination
Toxicology (poison)
Fingerprints
Anthropology
Psychiatry
Voiceprint
Dette var ikke alle, men her ser dere hva vi kunne vente oss å lære om de neste månedene. I tillegg til dette handlet første kapittel om å lære om the U.S. criminal justice system (nevner bare noen ord);
Statutory law - Case law/common law - Civil law - Criminal law
Misdemeanor - Felony - Probable cause - Bill of Rights - Nolo contendere - Plea bargaining - Daubert Ruling
Miranda rights (You have a right to remain silent and refuse to answer any questions. Anything you do or say...)
Vi fikk vite første dag av læreren at de to første kapitlene ville bli kjedelige med mye pugging og lite i lab. Likevel synes jeg det var spennende å lære!

CHAPTER 2 - TYPES OF EVIDENCE

Forskjellen på direct and physical evidence, indirect and circumstantial evidence
Commontypes of physical evidence (fibers, soils, glass, blood, body fluids, fingerprints, hair, tissues, bones, documents, explosive residues, alcohols, drugs, toxic substances, firearms, etc..)
Individual evidence (material that be related to a single source) or class evidence (can be associated with a group of items that share properties or characteristics) - Dette var det viktigste i dette kapitlet å kunne skille dette, la meg gi et eksempel:
En revet t-skjorte ble funnet i bilen til den mistenkte. To klesbiter som var revet var funnet på åstedet = individual because the torn patterns can be matched between shirt and fabrics = best evidence to find
Pulver var funnet i en plastikkbag i lomma til den mistenkte. Det var også funnet lignende pulver ved the victim = class because chemicals will not change from sample to sample.
Probability (No, math!!!) and Locard's principle (when contact between two items, there will be an exchange)
Eyewitness: interviewing techniques, what can influence their accuracy, factors to think about

Med dette kapitlet gikk vi til the computer lab til et FBI program hvor de prøver å gi et fjes til en skyldig eller mistenkt etter beskrivelser fra eyewitness. Det var gøy da vi fikk se tre sekunder på et bilde også måtte vi huske alle detaljer! Læreren ville få fram hvor kort tid man har til å se personen på åstedet.

CHAPTER 3 - THE CRIME SCENE

Da var det tid for å lære hvordan prosessen foregår hvor noe ulovlig er begått, og hvordan collect evidence. The teacher made a crime scene in the lab and we were to show every step when processing a crime scene:
A - Assess those hurt
D - Detain witness
A - Arrest the perpetrator
P - Protect the crime scene
T - Take notes (photography, sketches, videography)
Search for evidence, collect and package evidence (maintain the chain of custody), submit evidence to the crime lab
Search Methods (grid, zone, spiral)
Vi lærte hvordan å sette ned telt, ta bildene, måle alle avstander, og lage en tegning over scenen. Dette var nok første kapitlet hvor vi startet å virkelig bli interessert og engasjert i faget, og det viste seg å bli bedre og bedre!!

Dette var første del av tre innlegg om forensic science. Jeg håper dere er fornøyde og synes det er spennende å lese om! Det er et så morsomt fag som jeg virkelig vil anbefale for folk som:
- liker å se på CSI, NCIS osv.. (Ja, dette er hva vi gjør!)
- trenger noe alternativt naturfag i stedet for å bare ha fysikk f.eks.
- interessert i etterforskning generelt!

I tillegg til disse kapitlene hadde vi også prosjekt hvor vi valgte en sak vi ville ta for oss, enten fra tidslinja vi har eller andre ideer vi hadde. Jeg valgte å sette meg inn i en ekte sak fra 1928. Saken ble filmatisert med Angelina Jolie i hovedrollen. Filmen heter Changling og er virkelig verdt å se! (Plakaten hvor det står Youth Killings In LA er min)



Pink Panther

Først vil jeg bare si;

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN!!!

Her i USA har vi dessverre ingen ferie, men vi har fri på fredag, så det skal bli deilig etter en lang uke med prøver hver eneste dag! Jeg skal feire søndagen med hele familien med middag, så det blir veldig koselig.

De siste ukene i Broadcast har vi filmet en "chasing scene" som var vår oppgave frem til påsken. Forrige uke var vi endelig ferdige å redigere (det vil si, så mye vi klarte å få til for deadline!), og jeg tror vi alle var ganske fornøyde. Alltid noen feil her og der og litt dårlig redigering, men jeg synes resultatet ble ganske bra. Vi bestemte oss for å gå mer mot comedy enn thriller action, og jeg synes vi fikk det til ganske så bra, sitter i alle fall med et smil om munnen hver gang jeg ser videoen. Forhåpentligvis er det ikke bare fordi jeg lagde den! Anyway, jeg hadde lyst til å dele videoen med dere, så her den!

 



Utvekslingsstudent i Texas 2012/2013




Utvekslingsstudent i Texas 2012/2013

arkiv


Juli 2013
Juni 2013
Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012

kategorier


Blogg
Før avreise
Texas - April
Texas - August
Texas - Desember
Texas - Februar
Texas - Januar
Texas - Mai
Texas - Mars
Texas - November
Texas - Oktober
Texas - September
Videoblogg

favoritter


AFS Anna - Massachusetts, USA
AFS Lise-Maria - USA
Aspect Camilla - Colorado, USA
Aspect Linn Victoria - California, USA
EF Carina - Oregon, USA
Explorius Frida - Michigan, USA
Explorius Hanne Line - USA
Explorius Helene - Alabama, USA
Explorius Jadey - Louisiana, USA
Explorius Julie - Michigan, USA
Explorius Mari - Wisconsin, USA
Explorius Marit - Washington, USA
Explorius Sara - Delaware, USA
Explorius Silje - California, USA
Explorius Siren - California, USA
Explorius Tone - USA
Rikke på universitet i California
STS Aase - North Carolina, USA
STS Janne - Alabama, USA
STS Juliane - USA
STS Katrin - USA
STS Marie - Missouri, USA
STS Nicoline - Minnesota, USA
STS Selina - Wisconsin, USA
STS Sine - Florida, USA

Follow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on Bloglovin
hits
Follow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on BloglovinFollow on Bloglovin